Klimaendringer og beredskap i Norge

Presentasjon for Sivilforsvaret 3. feb. 2015

Hanne Heiberg, Meteorologisk institutt/ Norsk klimaservicesenter

Meteorologisk institutt

Oversikt

·Ekstremvær og varsling

·Globale klimaendringer

·Klimaendringer i Norge

Meteorologisk institutt

Storflommen på Vestlandet i oktober 2014

Flom i Flåm, Aurland. Foto: Oddleif Løset

>300 mm / 3 dgr. 200-års flom

Meteorologisk institutt

Ødeleggelser etter flommen i Odda i oktober. Foto: Olav Kan

Ekstremværet Nina

· Orkan, Sør-Vestlandet· 10. jan. 2015· Eigerøya

- Vestlig orkan, 37,6 m/s- Vindkast, 45,6 m/s

Uværet Nina i Sauda. Foto: masaienpaaski via instagram, #yrbilder.

Ekstremværvarsling

· Vind, nedbør, snøskredfare, stormflo og bølger- Kombinasjoner- Konsekvenser for større område- Samarbeider med NVE om nedbør og

konsekvenser

· Varsle for å sikre liv og verdier

Ekstremværvarsling i faser

· Fase A, evt.: - Mulig ekstremvær på vei- Melding om økt overvåking

· HRS, NVE, berørte fylkesmenn· Politidir., Justisdep., Dir. for sikkerhet og ber., Kraftfors. beredskapsorg. · Riksdekkende media: NRK, TV2, P4, NTB og ANB

- IKKE navn· Fase B:

- Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe - Navn fra liste

· Fase C: - Uværet pågår- Varsel: Minst hver 6. time

· Fase D: - Uværet over

Kriterier - vind

· Vindbegreper: - Vindkategorier mht. middelvind (10 min) - Vindkast (3 sek)

· Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge: - Sterk storm (30 m/s) - Vindkast innland: > 35 m/s

· Agder, Telemark og Østlandet: - Full storm (25 m/s)- Vindkast innland: > 25 m/s

· yr.no

Meteorologisk institutt

Betegnelse Virkning på land Virkning til sjøs

Middelvind-hastighet m/s i 10 min

Full stormEkst.vær Agder og østover, Østlandet >25 m/s

Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus

Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes

24,5–28,4

Sterk stormEkst.vær Rogaland og nordover >30 m/s

Meget sjelden, følges av store ødeleggelser

Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden

28,5–32,6

Orkan

Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser

Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum

> 32,7

http://om.yr.no/forklaring/symbol/vind/

Kriterier - Snøskred

· Faregrad 5 Meget stor (høyeste)· www.varsom.no

- Snøskred, jordskred, flom

Kriterier – Stormflo og bølger

· Evt. anslag om store bølger mot land tas med i ekstremvarselet

· Stormflo + høye bølger mot land - Kan gi ekstra store skader- Signifikant bølgehøyde

· Middelverdi av 1/3 høyeste bølger (20 min)

· Varslingskrit. for vannstand i cm for ulike steder· Sjøkart nullnivå, og middelvann· F.eks. Stavanger:

- >160 cm over sjøkart nullnivå.- = 94 cm over middelvann- Statistisk 1 gang på 5 år = 5 års gjentaksintervall.

Meteorologisk institutt

Kriterier – Nedbør

· Nedbørkart i mm med 5 års gjentaksintervall,dvs statistisk obs. 1 gang på 5 år

- 1961-1990 normalen

· > Døgnnedbør i større område.

Global klimaendring

Været forandrer seg hele tidenKlima

Langtidstrenden i væretMinst 30 års perspektiv

17

Forskjellen mellom vær og klima

· «Skyldes denne værhendelsen klimaendring?»

Kilde: http://www.youtube.com/watch?v=e0vj-0imOLw&feature=youtu.be

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

WMO 2015

CO2-konsentrasjonen

20

Reconstructed CO2 conc. and temp. (as difference from mean temperature for the last 100 years) from Antarctic ice cores. Leland McInnes.

Menneskeskapt endring og naturlig variasjon

• Reprodusere målinger• Modellering med og uten menneskelige utslipp • Målinger kan ikke forklares uten menneskelige utslipp

G

lob

ale

CO

2-u

tslip

p (

Gt-

C/å

r)

Bakgrun Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Fig. SPM.7a

Norge ligger litt over globalt estimat. Vi må jobbe for

2.0°C-målet, men vi kan ikke planlegge for det.

Change from 1986-2005

© IP

CC 2

013

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Klimautfordringer globalt

• Hetebølger• Tørke• Havnivå• Kombinasjon

havnivå/ landsenkning/ intens nedbør (særlig ved elvemunninger)

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

Konsekvenser for vannforsyning og matproduksjon

• Både flom og tørke utfordring for vannforsyning

• Redusert globalt potensiale for matproduksjon

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

% endring fra år 2000Müller mfl. (2010)

Wheeler & von Braun (2013)

Modelled change in food production in 2050 caused by changes in T and RR

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

Klimaendringer i Norge

Meteorologisk institutt

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Meteorologisk institutt

Klimaendringer i Norge Årstemperatur, oC avvik fra 1961-1990Ca 2,5 til 5 oC økning, gj.snitt 3,5 oC

Årsnedbør, % av 1961-19905-30 % økning, gj.snitt ~20 %

190019011902190319041905190619071908190919101911191219131914191519161917191819191920192119221923192419251926192719281929193019311932193319341935193619371938193919401941194219431944194519461947194819491950195119521953195419551956195719581959196019611962196319641965196619671968196919701971197219731974197519761977197819791980198119821983198419851986198719881989199019911992199319941995199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025202620272028202920302031203220332034203520362037203820392040204120422043204420452046204720482049205020512052205320542055205620572058205920602061206220632064206520662067206820692070207120722073207420752076207720782079208020812082208320842085208620872088208920902091209220932094209520962097209820992100-2

-1

0

1

2

3

4

5

19001901190219031904190519061907190819091910191119121913191419151916191719181919192019211922192319241925192619271928192919301931193219331934193519361937193819391940194119421943194419451946194719481949195019511952195319541955195619571958195919601961196219631964196519661967196819691970197119721973197419751976197719781979198019811982198319841985198619871988198919901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018201920202021202220232024202520262027202820292030203120322033203420352036203720382039204020412042204320442045204620472048204920502051205220532054205520562057205820592060206120622063206420652066206720682069207020712072207320742075207620772078207920802081208220832084208520862087208820892090209120922093209420952096209720982099210070

80

90

100

110

120

130

140

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Intens nedbør

· Øker i hele landet· Oftere, kraftigere og større mengder

· eksempler på dette allerede observert

· … påfølgende skader, bl.a. på vei og jernbane

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Meteorologisk institutt

Korttidsnedbøren øker

41

Maksimum 1-times nedbør, Oslo (mm)Ny rekord i 2014: 46,1 mm

Snø

· Kortere snøsesongsærlig i lavlandet

· Mindre snøi gjennomsnitt.

· Kraftige snøfall kanlikevel forekomme

· Mye snø langs kysten blir sjeldent

· I høyfjellet kan vi få år med store snømengder, særlig frem mot midten av århundret

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Foto: Terje Bendiksby, Scanpix

Meteorologisk institutt

Største årlige snødybde har økt i fjellet og

innlandet, og avtatt langs kysten og lavlandet

Dyrrdal m. fl. 2012

Flom

· Smeltevannsflommer mindre og tidligere om våren

· Regnflommer øker overalt· I gjennomsnitt: Større flommer de fleste steder.

· Unntak der smeltevanns-flommer dominerer

· Uansett: Vær obs. i bratt terreng og urbane strøk!

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Skred

· Flomskred/ jordskred: Økt risiko i bratt terreng ved intens nedbør

· Snøskred: Minket risiko for tørrsnøskred; økt risiko for sørpeskred

· Økt risiko beregnes særlig for Midt- og Nord-Norge.

· Nye steder kan bli skredutsatt

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Havnivå og stormflo

· Globalt: +0.3 - 1m på 100 år· I Norge: Noe mindre · Størst i ytre kyststrøk på Sør-/ Sørvestlandet

· Særlig skadevirkninger ved stormflo

· Kombinasjonen stormflo + kraftig nedbør kan bli en utfordring, særlig ved flate elveutløp

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt

• Ny rapport om estimert vannstandsøkning• Kartverket, Nansen-sent.

• Mars 2015• Vannstand + økning

Tørke og skogbrann

· Sannsynligheten for sommer-tørke øker på grunn av

- økt fordampning- økt andel av nedbøren i

form av intens nedbør - i deler av Sør-Norge kan det

bli mindre sommernedbør· Dette bidrar til økt fare for lyng-

og skogbrann, særlig i Sør-Norge

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Meteorologisk institutt

Oppsummering

· Røde kors-rapporten Felles beredskap – felles ansvar (2014)

· Rapporten Klima i Norge 2100 (2009) - Mest samlede oversikten om klimaendring- Ny sept. 2015

· Klimatilpasning.no - Veileder-dokumenter, informasjon og

artikler, både generelt og for fylker.

· Varsling- Yr.no, varsom.no, sehavniva.no

Hvordan finne mer informasjon for mitt område?

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Viktigste trekk for beredskap

· Økt sannsynlighet for intens nedbør og store nedbørmengder på kort tid

· Økt risiko for regnflom· Økt risiko for flomskred i bratt terreng, særlig i Midt- og

Nord-Norge· Økt sannsynlighet for sommertørke· Økt risiko for skogbrann, særlig i Sør-Norge· Norge er likevel heldig stilt i forhold til mange

andre land

· Klimatilpasning er ikke nok

· CO2-utslippene må ned

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Takk for oppmerksomheten!

Foredrag:slideshare.net, søk Hanne Heiberg

Meteorologisk institutt

IPCC Synteserapport (4. nov. 2014) R. Pachauri

➜ Menneskelig påvirkning av jordas klima er klar

➜ Jo mer vi forandrer klimaet, dess større risiko for alvorlige, gjennomgripende og irreversible effekter

➜ Vi har ennå muligheter og virkemidler til å begrense klimaendringene

AR5 WGI SPM, AR5 WGII SPM, AR5 WGIII SPM

Meteorologisk institutt

Dai, Nature Clim. Change (2012)

Serious to extremedrought

More earth humidity

Risk of serious drought in the summer(indeks based on 14 climate models; 2090-2099; RCP4.5)

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

Meteorologisk institutt

Hva styrer værstatistikken?

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt

Klima = værstatistikk

Meteorologisk institutt

Varme tas opp av havet· Ingen oppvarmingspause i

havet· El Niño, La Niña

· Energiøkningen fordeles- 90% hav- 10% land + is + atm.

Nuccitelli et al. 2012, Physics Letter A.