Post on 07-Aug-2020
Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi
DR. LEIV OSE
Hva vil du lære av å lese dette heftet? 2
DEL 1: FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI 31 - Hva er familiær hyperkolesterolemi? 32 - Hva er LDL-kolesterol? 43 - Årsaken til FH – DNA og gener 54 - Når kan man mistenke FH? 75 - Gentest for FH 86 - Hvor tidlig kan FH oppdages? 9
DEL 2: BEHANDLING 101 - Hvordan er det mulig å redusere kolesterolet? 102 - Kostholdsbehandling av FH 11 a) Hvordan påvirker kosten LDL-kolesterolet? 11 b) Hvordan bør kostholdet være? 11 3 - Medikamentell behandling 13 a) Hvilke medikamenter reduserer kolesterolet og hvordan virker de? 134 - Hvorfor er behandlingen livslang? 15
DEL 3: HJERTE- OG KARSYKDOM 161 - Hva er hjerte- og karsykdom? 162 - Hva er risikofaktorer? 173 - Er reduksjon av risikoen for hjerte- og karsykdom ved FH mulig? 184 - Hva er lipoproteiner? 185 - Hva er lipider, kolesterol og triglyserider? 20
DEL 4: OFTE STILTE SPØRSMÅL 211 - Kan FH ”hoppe over” generasjoner? 212 - Hvor ofte skal FH-pasienter teste sin lipidprofil? 213 - Bør kvinner med FH bruke ”p-pillen”? 214 - Hva med alkohol, kaffe og te? 225 - Påvirker røyking lipidene? 226 - Hvorfor er fysisk aktivitet gunstig? 23 Gloser 24Hva har du lært fra dette heftet? 26Om forfatteren 27
INNHOLD
2
HVA VIL DU LÆRE AV Å LESE DETTE
HEFTET?
Her kan du lære om familiær hyperkolesterolemi
- ofte kalt FH – hva som forårsaker FH og hvilke konsekvenser FH kan gi. Du vil få kunnskap om høyt kolesterol og hva høyt kolesterol kan
føre til for hjertet ditt og blodårene dine. Viktigst
av alt vil du lære hvordan du kan finne ut hvorvidt
noen i din familie har denne sykdommen og
hvordan du kan redusere høyt kolesterol ved hjelp av en gunstig livsstil og
medikamentell behandling. Heftet kan også være
et nyttig redskap når du diskuterer sykdommen
og behandlingen din med fastlegen.
Figur 1:
FH er en arvelig sykdom som
kan overføres fra generasjon til
generasjon, og kan ofte følges
bakover i flere generasjoner.
Kvinne
Mann
Kvinne med FH
Mann med FH
OLDEMOR OLDEFAR
BESTEMOR BESTEFAR
TANTE ONKELMOR
DATTER SØNN
FAR
UTEN FH
UTEN FH
UTEN FH UTEN FH
UTEN FH FH
FH FH
FH
FH
D E L 1FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI
3
FH er en av våre hyppigste arvelige sykdommer. Vi
tror at 1 av 300 nordmenn har genfeilen som gir FH.
Det betyr at det i Norge fødes ca 150 barn hvert år
med FH. Totalt i Norge i dag er det flere enn 15 000
personer med FH. Hvis bare en av foreldrene har FH,
Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig sykdom
hvor en genfeil som gir høyt blodkolesterol, overføres
fra generasjon til generasjon. Familiær betyr at det er
en egenskap som går i familier. Sykdommen kan derfor
følges bakover i flere generasjoner. Hyperkolesterolemi
betyr høyt kolesterol i blodet.
Hva er familiær hyperkolesterolemi?1
4
grad av kolesteroløkning og andre arvefaktorer. Den
økte kolesterolverdien i blodet medfører økt risiko for
hjerte- og karsykdommer. Kvinner med FH rammes
ca 10-15 år senere enn menn. Ved tidlig og riktig
behandling kan den økte risikoen reduseres betydelig.
er det 50 % sjanse for at barnet skal få FH. Det er ingen
forskjell på arv til jenter eller til gutter.
FH er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom,
men risikoen varierer fra familie til familie og påvirkes
av andre risikofaktorer som røyking og fysisk aktivitet,
Ved FH er det først og fremst det ugunstige LDL-
kolesterolet som er forhøyet. LDL er en partikkel som
flyter i blodårene og frakter kolesterol fra en celle til
en annen i kroppen. Kolesterol er et livsnødvendig
fettstoff som trengs av cellene i kroppen din til å danne
hormoner, vitamin D og gallesyrer (se side 20).
Forhøyet nivå av LDL-kolesterol er ugunstig.
Overskuddet av kolesterol kan gå inn i åreveggen
og føre til aterosklerose. Aterosklerose kan føre til
innsnevring av åreveggen, som igjen kan føre til hjerte-
og karsykdom.
Hva er LDL-kolesterol?
FH er arvelig og går i familier. Sykdommen forårsaker høyt kolesterol, spesielt LDL-kolesterol, og fører til økt risiko for hjerte- og karsykdom tidlig i livet.
VIKTIG
2
LDL transporterer kole sterolet mellom cellene i kroppen. Kolesterol er nødvendig for kroppen for å danne celler, hormoner, vitamin D og gallesyrer. Forhøyede nivå av LDL-kolesterol i blodårene vil imidlertid gå inn i åreveggen – Dette kalles aterosklerose.
VIKTIG
5
fjerner de kolesterolholdige LDL-partiklene fra blodet.
Fangarmene for LDL-kolesterolet finnes i mange vev,
men det er leveren som er hovedorganet for disse
fangarmene. En genfeil (mutasjon) i LDL-reseptorgenet
fører til at LDL-reseptorene (fangarmene) blir unormale
og ikke er i stand til å fjerne LDL fra blodet. Det er
dette som er årsaken til FH.
De fleste med FH har arvet et defekt LDL-reseptorgen
fra en av foreldrene og et normalt LDL-reseptorgen
fra den andre. Således har de ca. 50 % av det normale
antall LDL-reseptorer (fangarmer) på cellens overflate.
Dette resulterer i at det til enhver tid vil sirkulere
unødvendig mye LDL-kolesterol i blodet. Dette kan bli
avleiret i blodårene. Kroppens og cellenes behov for
kolesterol dekkes av egenproduksjonen. FH er derfor
en sykdom med forhøyet LDL-kolesterol i blodet. HDL
og triglyserider er normale.
At livet «henger» i en tynn tråd er veldig nær
sannheten når vi snakker om gener. Alle egenskaper
vi arver bestemmes av informasjonen i en drøyt én
meter lang DNA-tråd, som ligger pakket sammen inne
i kromosomene, som vi finner i cellekjernen i kroppens
celler. DNA er et molekyl som består av ca 3 milliarder
byggestener, og som inneholder koden for hvordan
vi blir, bl.a. vår øyenfarge og hårfarge. En endring av
bare én av disse byggestenene kan føre til en arvelig
sykdom. Et gen er en liten bit av denne DNA-tråden
og inneholder informasjon om én bestemt egenskap. Vi
har alle ca 25 000 slike gener.
Det er flere gener som er med på å regulere
kolesterol-omsetningen i kroppen. Det viktigste genet
finnes på kromosom nummer 19 som koder for
LDL-reseptoren. Denne reseptoren sitter på cellenes
overflate, og kan betraktes som en fangarm som
Celle Cellekjerne Kromosom DNAFigur 2:
DNA, som er over en meter langt, er pakket inn i kromosomer. Kromosomer ligger pakket i cellekjernen inne i
cellene.
Årsaken til FH – DNA og gener3
LDL
LDL-reseptor
Cellemembran
Apo-B
6
Blodåren
LDL
LDL-reseptor
Celle
Figur 3:
LDL-reseptoren er på den ene enden koblet til
cellemembranen. Den andre enden binder LDL-
kolesterol.
Figur 4:
Ved FH (defekt celle) vil det være færre LDL-
reseptorer, og dermed redusert evne til å ta
opp LDL-kolesterol fra blodet.
Unormal celle
LDL
LDL-reseptor
Normal celle LDL
LDL-reseptor
FH skyldes en genfeil i genet som koder for LDL-reseptoren. Genfeilen fører til at LDL-reseptoren ikke fungerer optimalt, og dermed mister evnen til å ta opp LDL-kolesterolet fra blodbanen. Overskuddet av kolesterol kan avleires i åreveggen.
VIKTIG
7
LDL-reseptor
Ved FH vil det ofte være en familiehistorie for
hjer te- og karsykdom. Hvis en nær slektning har
hatt hjer teinfarkt eller angina pectoris før 50-60
års alder, kan det skyldes en svikt i omsetningen av
blodlipidene. Ved mistanke om FH må lipidprofilen i
blodet undersøkes. En kar tlegging av forekomsten av
hjer te og karsykdom i slekten er også et godt verktøy
i diagnostiseringen.
Når kan man mistenke FH?4
• Med lipidprofil menes total-kolesterol, LDL-kolesterol,
HDL-kolesterol og triglyserider. Hvis det i en familie
er flere med FH, er det viktig at alle medlemmene
i familien får undersøkt sin lipidprofil. En utvidet
lipidprofil kan omfatte Lp(a), apo-A1, apo B og CRP.
• Det finnes noen kjennetegn på FH, som xantomknuter,
xanthelasmer og korneal arcus, men disse er ikke
alltid tilstede hos personer med FH. Xanthelasmer og
korneal arcus er noe som også kan dukke opp hos
voksne uten at man har FH. En gentest gir endelig
diagnose.
Det er en fordel å stille diagnosen i ung alder. Resultatet
av behandlingen blir mer effektiv desto tidligere den
startes og før avleiringene av kolesterol i blodårene har
kommet for langt.
Personer som har forhøyede kolesterolverdier, og som i ung alder opplever hjerte- og karsykdom, kan mistenkes å ha FH. Slektninger av en person med FH bør undersøke sin lipidprofil.
VIKTIG
8
Mutasjoner oppstår ved en tilfeldighet og kan finnes
over hele LDL-reseptorgenet. I Norge er det funnet
ca 140 forskjellige mutasjoner i LDL-reseptorgenet,
mens det i verden er funnet mer enn 1500 mutasjoner.
Ved en gentest foretar man en systematisk leting etter
mutasjoner i hele LDL-reseptorgenet. Dersom man finner
en mutasjon, har pasienten FH, og man vet da nøyaktig
hvilken mutasjon man skal lete etter hos pasientens
slektninger. De slektningene som har arvet mutasjonen
har FH, mens de som ikke har arvet mutasjonen har ikke
FH. Nære slektninger som foreldre, søsken og barn til en
som har FH, har selv 50 % risiko for å ha arvet denne
mutasjonen.
I Norge er det tre mutasjoner som særlig er hyppige.
Vi har kalt disse FH-Elverum, som særlig dominerer
i Østlandsområdet, FH-Svartor som er særlig hyppig
i Østfold og FH-C210G, som oftest forekommer i
Hordaland. Disse navnene er tilfeldig valgt og forteller
ikke noe om risikoen for hjerte- og karsykdom. Vi vil
ikke - og har heller ikke lov til - å lete etter andre arvelige
mutasjoner/egenskaper enn det som har med høyt
kolesterol å gjøre.
For å utføre en FH-gentest trenger vi en vanlig blodprøve
med fullblod (EDTA). Fra denne blodprøven isolerer vi
DNA fra cellekjernen i de hvite blodlegemene, som så
blir undersøkt.
Gentest for FH5
Xantomknuter Xanthelasmer
Figur 5: Synlige kjennetegn på FH kan være fortykkede sener på baksiden av hælen (xantomknuter), og gule avleiringer i huden rundt øyet (xanthelasmer). En hvit avleiring av kolesterol nær kanten av øyets fargede del (iris) kan også ses hos enkelte (korneal arcus).
9
Personer med FH vil oftest ha høyt total-kolesterol og
LDL-kolesterol fra fødselen. Vi anbefaler at foreldre som
selv har FH lar barna bli undersøkt før skolealder. Det
vil være gunstig å stille diagnosen i ung alder, da tidlig
kostomlegging og et bevisst forhold til egne spisevaner
er gunstig.
Hvis barnet er testet og har ”normal” kolesterolverdi, er
det ingen grunn til å bekymre seg for at FH skal ”dukke
opp” senere. Gir ikke den genetiske testen utslag, vil
ikke barnet senere få høyt kolesterol som følge av FH,
men alle kan spise på seg et høyt kolesterolnivå. Det er
viktig at blodprøvesvaret blir vurdert av spesialister med
erfaring i diagnose av sykdommer i kolesterolstoffskiftet.
Hvor tidlig kan FH oppdages?6
I familier hvor man har funnet FH anbefales det at barna blir testet for FH før skolealder. Tidlig kostomlegging er en hjørnestein i behandlingen av FH.
VIKTIG
FH bestemmes av en gentest hvor man finner genfeilen (mutasjonen) i LDL-reseptorgenet. Har man funnet genfeilen hos ett familiemedlem, er det enkelt å finne ut om andre familiemedlemmer har samme genfeil.
VIKTIG
10
Det er to måter å redusere kolesterolet på:1. Kostholdsomlegging2. Medikamentell behandling
Behandling med kostholdsomlegging og medikamenter øker antallet LDL-reseptorer. En kostholdsomlegging er første tiltak for å redusere nivået av kolesterol. Fører ikke omleggingen til den nødvendige reduksjonen av kolesterol, må man starte med medikamenter. Dette gjelder alle med FH. Vi regner med at en kostholdsendring kan redusere høyt kolesterol med 10-15 %. Målet for behandlingen - kosthold og medikamenter - skal være et kolesterol under gjennomsnittet for befolkningen - dvs. under 4.5 mmol/l for voksne. Målet for behandlingen kan være enda lavere for dem som har høy risiko eller har hjerte- og karsykdom.
Har man fått FH-mutasjon fra begge foreldrene, vil cellene mangle LDL-reseptorer fullstendig. Da er verken kosthold eller medisiner tilstrekkelig for å redusere det svært høye kolesterolet. Kolesterolet må fjernes mekanisk med en dialyselignende (rensende) teknikk.
Hvordan er det mulig å redusere kolesterolet?
D E L 2 BEHANDLING
Kolesterolet kan reduseres både ved hjelp av kostholdsomlegging og medikamentell behandling. For personer med FH vil ikke kostholdsomlegging være tilstrekkelig, og medikamentell behandling er nødvendig i tillegg til en gunstig livsstil.
VIKTIG
11
Kostholdsbehandling av FH
Hvordan påvirker kosten LDL-kolesterolet?Alt fett i maten er en blanding av mettet og umettet fett.
Det mettede fettet finner vi i animalske produkter (som
meieri- og kjøttprodukter) og harde margariner, samt i
mange kaker, kjeks, ”fast-food” og snacksvarianter. Dette
mettede fettet øker kolesterolet, mens umettet fett fra
planter og fisk senker eller har en nøytral virkning på
LDL-kolesterolet.
Kolesterol i kostholdet har mindre betydning for
kolesterolmengden i blodet enn det mettet fett har, men
et lavt inntak av kolesterol er likevel å anbefale om man
har høyt kolesterol. Kolesterolmengden i kosten varierer
mye, men de viktigste kildene er av animalsk opprinnelse,
som eggeplomme, innmat, kjøtt og fete meieriprodukter.
Fet fisk (laks, ørret, makrell, sild, sardiner) og tran er
rike på omega-3 fettsyrer som har en gunstig virkning
på “blodflyt” og hjerterytme. Omega-3 reduserer også
triglyseridverdiene. For å ha et tilstrekkelig inntak av
fiskefett anbefales det at man bruker fet fisk til middag to
ganger i uken og/eller bruker fiskepålegg på en brødskive
daglig. Ved et lavt inntak av fet fisk bør man ta tran eller
annet omega-3 tilskudd daglig.
Fiber i grove kornprodukter, belgvekster, frukt, bær og
grønnsaker, har en gunstig virkning på kolesterolet, og
danner grunnstammen for kostholdsrådene ved FH.
Enkelte typer fiber kan binde kolesterol i tarmen, og på
den måten redusere blodkolesterolet. Fiberrike matvarer
er i tillegg en viktig kilde til vitaminer og mineraler.
Lipidklinikken har laget et eget hefte om
kostholdsbehandlingen – ”Kostbehandling ved høye
blodlipider hos voksne”. Rådene som gis til personer
med FH baserer seg på de norske og internasjonale
retningslinjene, og tar utgangspunkt i et variert og allsidig
sammensatt kosthold.
Kostbehandlingen har som mål å gradvis redusere fett-
og kolesterolinntaket, samtidig som det er fokus på riktig
type fett, og et høyt inntak av grove kornprodukter, frukt,
bær og grønnsaker.
1
Hvordan bør kostholdet være?
12
Det er fem hovedråd for et hjertevennlig kosthold: Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett Erstatt mettet fett med umettet fett Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig Spis mindre kolesterolrike matvarer Bruk minst mulig alkohol og sukkerholdig mat og drikke ved høye triglyserider, diabetes eller overvekt
VIKTIG
Å gjennomføre en kostholdsomlegging tar tid, ofte måneder eller år, og krever hyppig oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Det er hverdagskostholdet som teller, og avvik fra kostholdsrådene ved spesielle anledninger vil ikke medføre kolesteroløkning i blodet.
For barn med FH bør kostholdsomleggingen skje samtidig med den generelle endringen av kostholdet i familien. Det er viktig at gunstige matvaner etableres
tidlig i livet, da endringene i stor grad avhenger av at barnet ”lærer å like” maten fra star ten av.
Den gunstige effekten av et hjertevennlig kosthold kommer i tillegg til eventuell medikamentell behandling, og vil være med på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.
VIKTIG
13
Medikamentell behandlingHvis kostholdsomleggingen ikke fører til reduksjon av
kolesterolnivået, bør det startes med medikamenter.
Det er flere typer som kan benyttes, og disse gis alene
eller i kombinasjon. Nye medikamenter er til enhver tid
under utvikling.
Den medikamentelle behandlingen av FH er ikke
begrenset til voksne. Familiehistorien skal vurderes -
Hvor alvorlig er FH-sykdommen som rammet andre
familiemedlemmer? Hvor gamle var slektningene da de
fikk angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjerneslag? Hvis
pasienten kommer fra en familie som er hardt rammet,
vil vi anbefale å starte med medisiner fra 10-12 års alder
og særlig hvis mor eller far fikk hjerteproblemer da de
var yngre enn 40 år.
Husk at dette er en livslang behandling som skal føre til
et lengre liv uten hjerte- og karsykdom. Når vi anbefaler
å starte med medisiner, både hos voksne og hos barn, er
det en anbefaling gjort med grunnlag i pasientens totale
risiko.
2
Hvilke medikamenter reduserer kolesterolet og hvordan virker de?De viktigste kolesterolsenkende medikamentene ved
behandling av FH er statiner som simvastatin (Zocor®),
atorvastatin (Lipitor®), pravastatin (Pravachol®),
fluvastatin (Lescol®) og rosuvastatin (Crestor®). Disse
gir ca 30-50 % reduksjon av LDL-kolesterolet avhengig
av type medikament og dose. Statinene virker ved å
redusere cellenes egenproduksjon av kolesterol. For å
opprettholde kolesterol-balansen vil cellene lage flere
LDL-reseptorer for å «hente inn» LDL-kolesterol fra
blodet. Resultatet er at blodets LDL-kolesterol reduseres.
Før statinene fikk sitt gjennombrudd, brukte vi resiner
(Questran® og Lestid®). Dette er stoffer som binder
gallesyrer og hemmer reabsorbsjonen (oppsugingen) av
disse fra tarmen. For at det skal komme nok gallesyre
til tarmen, henter leveren LDL-kolesterol fra blodet
til produksjon av gallesalter. Vi kan oppnå en 15-25 %
reduksjon av LDL-kolesterol med resin. En moderne
utgave av resin som vi nå bruker er colesevelam
(Cholestagel®).
Ezetimib (Ezetrol®) hindrer opptak av kolesterol fra
tarmen, både fra kosten og det kroppen selv har utskilt
via gallen, og kan gi ca 25 % reduksjon i kolesterolet
i tillegg til statiner, dersom disse medikamenttypene
benyttes samtidig. Noen matvarer er tilsatt plantesteroler
14
Medikamentell behandling omfatter statiner, resiner, kolesterolopptak-hemmere og nikotinsyre. Legen din vil avgjøre om du skal behandles med en eller flere av disse typene medikamenter. Medisinering, et hjertevennlig kosthold og en gunstig livsstil vil være livslang behandling. Hvis LDL-kolesterolet reduseres i stor nok grad, antas det at avleiringen av kolesterol i blodårene vil reduseres eller stoppe.
VIKTIG
(f.eks. margarin). Plantesteroler reduserer også opptaket
av kolesterol fra tarmen. Ved bruk av riktig mengde kan
man oppnå inntil 10 % reduksjon i kolesterolet. Effekten
kommer i tilegg til statiner, men plantesterolene antas
å ikke gi noen tilleggseffekt sammen med Ezetrol®, da
disse virker via samme mekanisme.
Nikotinsyre (Niacin®, Niaspan® og Tredaptive®) kan
redusere LDL-kolesterolet opptil 20 %.
Ved å kombinere et statin med et eller flere andre
kolesterolsenkende medikament er det mulig å redusere
LDL-kolesterolet til et nivå som ikke lenger gir høy risiko
for sykdom. Hvis reduksjonen av LDL-kolesterol er stor
nok, er det ikke urealistisk å tro at avleiret kolesterol i
blodårene vil reduseres eller stoppe.
Kostholdsomleggingen skal fortsette selv om man starter
med medisiner. Medikamentell- og kostholdsbehandling
er bestandig en livslang behandling hos FH-pasienter.
15
Hvorfor er behandlingen livslang?Kroppen din vil hele tiden produsere kolesterol, og
tilførsel av fett og kolesterol gjennom kosten kan øke
produksjonen av kolesterol i kroppen ytterligere. Når
LDL-kolesterolet er redusert som følge av livsstils- og
medikamentell behandling, er det viktig å forhindre
at det øker igjen. Personer med FH, hvor kroppen
ikke er i stand til å regulere kolesterolomsetningen,
må derfor fortsette med medikamentell behandling og
opprettholde sin gunstige livsstil livet gjennom.
3
For personer med FH, hvor kolesterolomsetningen ikke fungerer som den skal, er det nødvendig med livslang behandling for å holde LDL-kolesterolet lavt.
VIKTIG
Cellenes egen produksjon av kolesterol
Cellenes egen produksjon av kolesterol
Cellenes egen produksjon av kolesterol
Cellenes egen produksjon av kolesterolKolesterol
fra LDL Kolesterol fra LDL
Kolesterol fra LDL
Kolesterol fra LDL
Kolesterol
Gallesyrer Gallesyrer Gallesyrer Gallesyrer
Kolesterol KolesterolKolesterol
Tarm Tarm Tarm Tarm
Figur 6:
Kolesterol- og gallesyreomsetningen i
lever og tarm med og uten medisiner.
Ubehandlet Med resin Med statin Med resin og statin
Trinn som hemmes
ved behandling
16
D E L 3HJERTE- OG KARSYKDOM
Hjerte- og karsykdom er sykdommer som rammer hjerte
og blodårer, og kan skyldes aterosklerose. Aterosklerose
(åreforkalkning) begynner som avleiring av kolesterolfylte
celler i det innerste laget av blodåreveggen. Etter hvert
fører dette til en betennelsesreaksjon i blodåreveggen
med innvekst av celler, ytterligere avleiring av kolesterol,
dannelse av arrvev og eventuelt forkalkning. Dette kalles
plakk.
Store plakk kan snevre inn blodåren og redusere
blodstrømmen til hjerte, hjerne eller andre organer. I
hjertet kan redusert blodtilførsel føre til anginasymptomer,
det vil si smerter/ubehag som særlig vil kunne kjennes
ved fysiske anstrengelser. Plakk i blodåreveggen kan
briste, kolesterolet i plakket vil da komme i kontakt
med blodet, og det dannes en blodpropp som stenger
blodstrømmen.
Dersom blodstrømmen stenges, vil dette føre til akutt
oksygenmangel i den delen av organet som forsynes
av blodåren, og det vil oppstå en større eller mindre
vevsskade. Skjer dette i en blodåre som fører blod til
hjertet, vil det forårsake et hjerteinfarkt. En lignende
hendelse i hjernen vil forårsake slag.
Ved et infarkt er det viktig å åpne blodstrømmen i blodåren
igjen raskt for å begrense vevsskaden mest mulig. Det kan
gjøres ved blodoppløsende medikamentell behandling,
ved direkte mekanisk fjerning av blodproppen via kateter,
og ved blokking og innsetting av et metallgitter i blodåren
(stenting). Ofte kombineres disse metodene.
Hva er hjerte- og karsykdom?1
17
LDL-partikler Aterosklerose
(åreforkalkning)
Figur 7: Tverrsnitt av blodåre i tre stadier. Figuren viser avleiringen av kolesterol i en blodåre og utviklingen av aterosklerose.
Risikofaktorer er faktorer som øker sannsynligheten for
at en person utvikler hjerte- og karsykdom.
De viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er
høyt eller ugunstig kolesterol (høyt nivå av det ”dårlige”
LDL-kolesterolet og lavt nivå av det ”gode” HDL-
kolesterolet), røyking, diabetes (sukkersyke) og høyt
blodtrykk. Psykiske og sosiale faktorer, overvekt, inntak
av frukt og grønnsaker, fysisk aktivitet og arv spiller også
en rolle. I tillegg er alder og kjønn viktige risikofaktorer.
Åreforkalkningen øker med alderen, og menn får sykdom
ca 10 år tidligere enn kvinner. Dersom man bare har en
risikofaktor er risikoen for sykdom liten, mens mange
risikofaktorer hos en person ofte vil forsterke hverandre
og gi høy risiko for sykdom.
Hva er risikofaktorer?2
Aterosklerose kan føre til hjerteinfarkt og slag. Aterosklerose kjennetegnes av avleiring av kolesterol i blodåreveggen og en betennelsesreaksjon. Dette fører til plakkdannelse som innsnevrer blodåren. Plakk som brister kan danne en blodpropp som hindrer blodflyten, og fører til infarkt i hjerte eller hjerne.
VIKTIG:
Triglyserider
Kolesterol
Lipider
Proteiner
18
JA! Flere undersøkelser har vist at reduksjon av høyt LDL-
kolesterol reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.
Graden av kolesterolavleiring er delvis avhengig av hvor
høyt LDL-kolesterolet er og hvor lenge det høye LDL-
kolesterolet har fått ødelegge blodåreveggen. De som
har tegn på hjerte- og karsykdom vil ved reduksjon av
LDL-kolesterol og økning av HDL-kolesterol redusere
åreforkalkningen. Det å slutte å røyke er helt avgjørende
for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom også
hos FH-pasienten.
Lipoproteiner er partikler som transporterer fett rundt i
blodet. Fettstoffene triglyserider og kolesterol kan ikke løse
seg opp i blodet, og er avhengige av et transportsystem
som kan frakte dem fra produksjonsorganene tarm og
lever ut til kroppens celler. De to viktigste lipoproteinene
i dette transportsystemet kalles LDL og HDL. Disse
transporterer kolesterol, og danner da LDL-kolesterol
og HDL-kolesterol.
Er reduksjon av risikoen for hjerte- og karsykdom ved FH mulig?
Hva er lipoproteiner?
3
4
Figur 8:
Skjematisk tegning av et lipoprotein.
En reduksjon av LDL-kolesterolet er viktig for å redusere innsnevringen av blodårene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med FH. Røykeslutt er også viktig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.
VIKTIG
19
Tarm
HDL
HDL
HDL
Celle Lever
Galleblære
Kylomikroner
LDL-reseptorLDL
LDL
VLDL
Kolesterolet som fraktes i LDL kalles ofte det ”farlige” kolesterolet, da overskudd av kolesterol i LDL som ikke tas opp av celler, avleires i åreveggen. Et høyt HDL-kolesterol er positivt og forteller oss at mye kolesterol er på vei fra celler og blodkar tilbake til leveren.
VIKTIG
Figur 9:
HDL-kolesterol og LDL-kolesterol samarbeider for å holde kolesterolet i blodet på et gunstig nivå.
Kolesterolet som transporteres i HDL kalles det
”gode” kolesterolet. En av HDLs viktige oppgaver er
å transportere kolesterol fra kroppens celler og vev
tilbake til leveren. Vi tror at HDL fjerner det kolesterolet
som har lagret seg i for eksempel blodåreveggen. Det
er en fordel å ha et gunstig forhold mellom LDL- og
HDL-kolesterolet. Dette betyr at de med høyt HDL-
kolesterol og lavt LDL-kolesterol har mindre risiko for
åreforkalkning.
20
Glyserol
CH2OH
CHOH
CH2OH
Mettet fett
Enumettet fett
Flerumettet fett
Figur 10:
Fett er bygd opp av glyserol og fettsyrer.
LIPIDER er et fellesnavn på forskjellige fettstoffer, som
f.eks kolesterol og triglyserider. Nivået av kolesterol
og triglyserider i blodet får man svar på ved å ta en
blodprøve. Høye nivåer av kolesterol og triglyserider er
forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom.
KOLESTEROL er et livsnødvendig fettstoff som kroppen
selv kan produsere. Kolesterol har flere viktige funksjoner,
bl.a. ved å være et forstadium til mange hormoner,
dannelse av vitamin D og utgangspunkt for gallesyrer. Alle
celler kan produsere kolesterol, men hovedmengden
lages i lever og tarm. Leveren har hovedansvaret for
nedbrytningen av kolesterolet ved å omdanne kolesterol
til gallesyrer. Hvis det produseres for mye kolesterol,
eller hvis kolesterolet brytes for langsomt ned, blir det
overskudd av kolesterol i blodet. Kolesterolet kan da
trenge inn i blodåreveggen og åreforkalkningen starter.
TRIGLYSERIDER utgjør hoveddelen av fettet i kosten.
Triglyserider er fettforbindelser sammensatt av glyserol
og fettsyrer. Fettsyrer kan være mettede, enumettede og
flerumettede, og dette bestemmer om fettsyrene øker
eller reduserer blodets kolesterol. For å transportere
triglyserider i blodet, må tarmen lage kolesterol som skal
inngå i en transportpartikkel (lipoprotein). Dette er en
av forklaringene på at et høyt fettinntak øker blodets
kolesterol.
Hva er lipider, kolesterol og triglyserider?5
Fett fra kostholdet inneholder kolesterol og triglyserider. Et høyt inntak av fett, spesielt mettet fett, og kolesterol øker kolesterolet i blodet.
VIKTIG
21
D E L 4OFTE STILTE SPØRSMÅL
Hvis mor eller far har FH, er det 50 % risiko for at FH-
mutasjonen overføres til barna. Det er ingen forskjell på
risikoen for jenter eller gutter. Det er 50 % sjanse for at
barnet kan bli rammet hos hvert nye barn. Det kan i praksis
bety at alle barna får FH, men også at ingen får FH. FH
vil ikke hoppe over generasjoner. Dette betyr at hvis ett
av barna ikke har fått arveanlegget, vil han eller hun ikke
overføre et «skjult» arveanlegg til sine barn. Dette betyr at
arverekken for FH er brutt.
FH-diagnosen bekreftes med en blodprøve til gentest for
å bestemme FH-mutasjonen. Man bør følge lipidprofilen
når man starter kost- og medikamentell behandling.
Når man har nådd behandlingsmålet anbefaler vi at
lipidprofilen kontrolleres 1-2 ganger i året. FH er en
livsslang sykdom som man ikke «vokser» av seg.
Likevel er nivået av blodkolesterol følsomt for kost- og
mosjonsvaner. Også overvekt og hormonforstyrrelser
kan bidra til variasjon i blodlipidene. Hos ungdom
som vokser kraftig i puberteten kan vi av og til se helt
normale kolesterolverdier, men verdiene stiger igjen
med alderen.
Kan FH ”hoppe over” generasjoner?
Hvor ofte skal FH-pasienter teste sin lipidprofil?
1
2
Enkelte p-piller synes å øke HDL og synes ikke å ha noen ugunstig virkning på lipidprofilen. Vi mener i dag at kvinner som har FH også kan bruke p-piller, men kvinner med FH bør ikke kombinere røyk og
p-piller. Kvinner som har mistet menstruasjonen og er i menopause kan bruke hormontilskudd, hvis det er ønskelig.
Bør kvinner med FH bruke ”p-pillen”?3
Et moderat alkoholinntak har liten innvirkning på LDL- og HDL-kolesterolet. Enkelte studier tyder på at alkohol, og særlig vin, kan redusere risikoen for hjerte-og karsykdom. Det er derfor ingen grunn til å advare mot fornuftig omgang med alkohol hos FH-pasienter. Alkohol må frarådes hvis triglyseridverdiene er forhøyet. Stort kaffeforbruk øker blod-kolesterolet. Forklaringen er to stoffer i kaffen som har en kolesteroløkende virkning. Disse stoffene forsvinner ved filtrering av kaffe. Filterkaffe og pulverkaffe har derfor ikke kolesteroløkende virkning. Vi anbefaler at FH-pasienter begrenser sin kaffedrikking hvis de bruker kokekaffe og kaffe fra presskanne. Te og kaffe inneholder imidlertid
også stoffer som kan virke gunstig på utviklingen av hjerte- og karsykdom.
22
Inntak av filtrert kaffe påvirker kolesterolet i liten grad, mens et høyt inntak av ufiltrerte kaffevarianter kan øke kolesterolet. Alkohol bør begrenses for personer med høye triglyserider.
VIKTIG
Røyking er spesielt farlig for pasienter med FH og
frarådes på det sterkeste. Røyking fører til ekstra
skadevirkninger på hjertet og tredobler risikoen for
hjerte- og karsykdom selv med blodkolesterol innenfor
”normalområdet”. Når vi så vet at FH-pasienter
ubehandlet har en 25 gangers økning i risiko for
hjertesykdom, blir risikoen for hjertesykdom svært høy
hos en røyker med FH, faktisk 3 ganger 25. Dette betyr
at risikoen blir 75 ganger så høy hos en røykende FH-
pasient! Dette gjelder både hos menn og kvinner. Vi
vet også at nivået av HDL-kolesterol reduseres ved
røyking.
Påvirker røyking lipidene?5
Ubehandlede personer med FH som røyker har 75 ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom.
VIKTIG
4 Hva med alkohol, kaffe og te?
23
NOTER
Fysisk aktivitet anbefales for alle aldersgrupper.
Regelmessig fysisk aktivitet har gunstig virkning på
lipidprofilen – Det reduserer LDL-kolesterolet og
triglyseridene, og øker HDL-kolesterolet. Ved å være i
fysisk aktivitet kan man senke blodtrykket, samt redusere
risikoen for å utvikle enkelte livsstilssykdommer som
overvekt, type 2 diabetes og noen former for kreft.
Hvorfor er fysisk aktivitet gunstig?3
Det er anbefalt minimum 30 minutter rask gange minimum fem dager i uken, eller tilsvarende aktivitet som gir pulsøkning.
VIKTIG
Apo B: For å transportere kolesterolet til spesifikke celler har LDL-kolesterolpartikkelen et spesifikt protein bundet til seg. Dette kalles apolipoprotein B eller apo B. Apo B fungerer som en bro mellom LDL-kolesterolet og cellene i kroppen som har LDL-reseptor.
Angina pectoris: Hjertesykdom som man kan få når kolesterolet har vært høyt i mange år og blodårene i hjertet er blitt trange.
Aterosklerose: Betegnelse på den sykelige prosessen i arterieåreveggen. Det kan være for eksempel ansamling av fett, spesielt kolesterol, betennelsesceller (hvite blodceller), glatte muskelceller og avleirede produkter av disse. Forårsaker to hovedproblemer : 1) Stenose (forsnevring) av blodåren, med en nedsatt blodtilførsel til det omliggende vevet (= angina). 2) Fettansamlinger kan plutselig briste, og det danner seg en trombe som kan stanse blodtilførselen helt (= hjerteinfarkt).
Celle: Cellene er kroppens byggestener. De kan sammenlignes med byggeklosser. Kroppen vår er laget av omtrent 100 000 000 000 000 (100 billioner) celler.
Familiær hyperkolesterolemi (FH): Dette er en arvelig feil på cellene. Feilen gjør at cellene ikke kan ta opp nok kolesterol fra blodet. Kolesterolet i blodet blir da høyt.
Gallesyrer: Leveren lager gallesyrer av kolesterol. Gallesyrene sprøytes ut i tarmen når vi spiser. De hjelper fettet fra tarmen over i blodet.
Gen: En del av DNA som koder for et spesielt protein.
HDL-kolesterol: Kalles også ”det gode kolesterolet”. Dette kolesterolet er det gunstig å ha mye av i blodet.
Hjerteinfarkt: Hjertesykdom som kan komme plutselig hvis en blodpropp stenger for blodtilførselen i hjertet. Årsaken til hjerteinfarkt er blant annet høyt kolesterol og røyking.
Klinisk ernæringsfysiolog: En person som er spesielt utdannet til å snakke om mat. Han eller hun har studert 5 år på universitetet.
Kolesterol: Kolesterol er et fettstoff. Det lages i kroppen og finnes i all mat fra dyr og fisk. Leveren lager spesielt mye kolesterol. Kolesterol brukes blant annet til å frakte fett rundt i kroppen.
G L O S E R
24
25
Kromosomer: Inneholder arvematerialet som finnes i kjernen i hver celle.
Kylomikroner: Store lipoproteinpartikler som transporterer fettstoffene fra tarmen til cellene.
LDL-kolesterol: Kalles også ”det dårlige kolesterolet”. Dette kolesterolet er det bra å ha lite av i blodet.
Lipid: Betyr fettstoff.
Lipoproteiner: Lipoproteiner er små kuler laget av kolesterol, triglyserider og protein. Fett kan være i blodet når det er samlet i slike kuler. Det finnes forskjellige lipoproteiner. De viktigste er HDL og LDL.
Mettet fett: Dette fettet kan kroppen lage selv. Mye mettet fett fra maten gjør at kolesterolet i blodet stiger. Mettet fett blir hardt i kjøleskapet.
Reseptor: Reseptorer er fangarmer som sitter utenpå cellene. Fangarmene tar fatt i stoffer i blodet som cellene trenger. Det finnes spesielle reseptorer for lipoproteinene. Den som har arvet familiær hyperkolesterolemi (FH), har for få reseptorer for LDL-lipoproteinene. Det gjør at kolesterolet fra LDL blir liggende igjen i blodårene. Her kan det avleires i ”puter”, og etter mange år kan blodårene bli tette.
Triglyserider: Er et annet ord for fett. Fettet i mat er triglyserider og fettet i blodet er triglyserider. Det er bra å ha lite triglyserider i blodet.
Umettet fett: Dette fettet finnes det mest av i matvarer fra planter og fisk. Kroppen kan ikke lage nok umettet fett selv, derfor må vi spise mat med dette fettet. Umettet fett er mykt eller flytende i kjøleskapet.
VLDL: Very low density lipoprotein. Når fett fra tarmen kommer til leveren, vil det pakkes i en fettrik partikkel kalt VLDL.
Åreforkalkning: Arterieveggene forkalkes og blir tykkere etter hvert som vi blir eldre. Årene blir trange og i rifter og små sår på innsiden av blodårene legger det seg små fettklumper. Fettet blir gradvis til kalk. I tillegg er det ofte sår i åreveggen, og størknet blod legger seg der. En åre med åreforkalkning vil være ruglete og ujevn, full at fett, kalk og arrvev, og dette medfører at blodet vanskeligere kan passere.
Hva har du lært fra dette heftet?
Du har lært at FH er en arvelig sykdom, som skyldes en genfeil i genet for LDL-reseptoren, og som går i familier.
En feil i LDL-reseptoren kan føre til økt nivå av LDL-kolesterol i blodet, som kan føre til dannelse av aterosklerose og utvikling av hjerte- og karsykdom.
Hjerte- og karsykdom i ung alder kan være forårsaket av FH.For å finne ut om familiemedlemmer har FH måler man LDL-kolesterolet
og tar gentest for å bestemme genfeil i genet for LDL-reseptoren.
Du har lært hvordan du og andre familiemedlemmer med FH kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom ved hjelp av en gunstig livsstil,
et hjertevennlig kosthold og riktig medikamentell behandling.
Dette heftet kan i tillegg være et utgangspunkt når du diskuterer sykdommen din med fastlegen.
26
27
© LIPIDKLINIKKEN ® 2010Ansvarlig Leiv Ose.
3. utgave, revidert av Inger Ottestad, Siril Johansen og Leiv Ose.Kopiering av dette heftet er ikke tillatt.
Trykk: Wera AS, www.wera.no
Forfatteren, Dr. Leiv Ose, har jobbet med pasienter med lipidforstyrrelser siden 1970.
Han har vært involvert i forskningsområder innen fagfeltet, og hans hovedinteresse
er forebyggende kardiologi og genetiske hyperlipidemier, deriblant familiær
hyperkolesterolemi (FH). Han har vært seksjonsoverlege ved Lipidklinikken, Oslo
Universitetssykehus siden 1989. Lipidklinikken i Oslo er en av få lipidklinikker med
hovedfokus på FH. Klinikken har lang og bred erfaring innen kostholds- og medikamentell
behandling av FH, også hos barn og unge. Lipidklinikken er referansesenteret for FH i
Norge.
DR. LEIV OSELipidklinikkenOslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
Cho
l/2
9/P
03
0/0
0-1
1/0
9Ill
ustr
atio
ns >
Jea
n La
mbe
rtgr
aphi
c de
sign
> w
ww
.min
e-de
-rie
n.ne
tM
iljøm
erke
t try
kksa
k 24
1 71
1, 7
2230
Wer
a as
Lipidklinikken