Post on 24-Feb-2016
description
BIOENERGIENS PLASS I DET NORSKE ENERGIBILDETÅs. 10. oktober 2013
Monica Havskjoldmonica.havskjold@statkraft.com
Førsteamanuensis II (INA)Senioranalytiker i Statkraft AS
2
Innhold Kort om bioenergi i Statkraft Biomasse i dagens energisystem Bioenergi i Norden 2050 Utfordringer for bioenergi Bioenergi i fremtidens energisystem
3
Bioenergiaktiviteter i Statkraft Utvikler, eier og drifter fjernvarmeanlegg i Norge og Sverige- Trondheim fjernvarme det største anlegget (avfall som grunnlast)- Øvrige anlegg (inkl. Ås fjernvarme): Biomasse som grunnlast
Eget FoU-program for biomasse Ny «exploration» aktivitet: Flytende biobrensel, fokus på fornybar spisslast for
fjernvarme Teknologianalyse, biomasse- Overvåker blant annet teknologier, råstoff, konkurransesituasjon, marked, miljøkrav og
andre reguleringer (internasjonalt fokus)
4
Biomasse utgjør 7% av total energibruk i Norge Biomasse benyttes til varme- Husholdninger: Bruk av ved- Treforedlings-industrien: Treavfall som
brensel- Fjernvarme*): Flis, pellets, bioolje som
brensel
El-produksjon: lite biomasse Transport: Foreløpig lite bio
*) Biomasse utgjorde i 2011 ca 21% av samlet varmeproduksjon i fjernvarme
5
En del bio til oppvarming – men synkende (?) Husholdninger- Vedfyring er fortsatt utbredt (20% som
hovedkilde)- Utfordres av luft-luft varmepumper
Tjenesteyting- Direkte bruk av bio (ved, pellets, biolje)
utgjorde beskjedne 0,6% i 2011- 25% oppgir å ha installert varmepumpe- Fjernvarme utgjorde ca. 18% av samlet
energibruk
Industri- Papir og papirmasseindustri størst andel bio
(47%) i fht total energibruk- Trelast ca 40 %
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
1960 1967 1973 1980 1995 2001 2004 2009
Varmepumpe
Elektrisk
Sentralvarme/fjernvarme
Olje
Ved
Oppvarming i husholdningene (Kilde: SSB)
6
Vesentlig andel bio i fjernvarme Utgjorde 21 % av total
fjernvarmeproduksjon i 2011 Økning fra 10% i 2001 Vekst i fjernvarme usikker Utfordrende lønnsomhet, blant
annet pga lave el-priser Varmepumper blir mer attraktive gitt
at lave el-priser vedvarer
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
Elektrisitet
Gass
Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer
Spillvarme
Bark, flis tre og biooljer
Avfall
GWh
7
Lite bio i el-produksjon i Norge Norges el-produksjon dominert av
vannkraft- 2011: Av 4,8 TWh varmekraft var kun
0,7 TWh basert på biomasse
Sverige: 16,6 TWh varmekraft*), hvorav 70% var bio/avfall/torv- mange og store fjernvarmeanlegg
egnet for CHP (Combined Heat and power)
- gode støtteordninger (historisk)
*) Forbrenningsbasert
8
Bio: Lite anvendelse i transport foreløpig Omsettere av drivstoff: minst 3,5 volumprosent av
omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal bestå av biodrivstoff
EU- Krav om 10% fornybart i transportsektoren innen 2020- El-biler en del av dette- Stilles strenge krav til «CO2-effektivitet»
Nordic total primary energy supply in the Carbon-Neutral Scenario
(Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013)
Biomass replaces oil, becomes the largest energy source
Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013
11
Sentrale aspekter, biomasse til energi Forsyningssikkerhet- Globalt marked (tømmer, flis, pellets, biooljer,..)- Enkelte ressurser er lokale og kortreiste (f eks.
GROT og landbruksavfalll)
Økonomi- Utfordrende avvirkning (terreng, effektivitet)- Lang transport/dårlige veier- Høye lønnskostnader i Norge
MILJØ- Det stilles spørsmål om skog/bio er helt CO2
nøytralt- Europeere skeptiske til flatehogst?- Livssyklusperspektiv Sikkerhet
Effektivitet
Miljø
Økonomi
12
Optimal utnyttelse av grønt karbon Bærekraftig uttak → Hva kan dette bety for fremtidig
utnyttelse? Utnytte ressursene maksimalt- Holde karbonet bundet lengst mulig- Kaskade-prinsipp- Energi som «endestasjon»
Prioritere bruken til de formål den gjør mest «nytte» og der det er få andre alternativer- Transport, spesielt tyngre kjøretøy, skip og fly- Andre kjemikalier- Mindre til el- og varmeproduksjon på sikt?
13
Ikke alle mener at bioenergi er CO2-nøytralt Skaper utfordringer i forhold til politiske
virkemidler Det skjer mye viktig i EU – vi må forholde oss
til det. Eks:- Definisjoner på bærekraft (LCA-analyser)- Implementering av iLUC (indirect land use change)- Vil f eks flatehogst og bruk av stammevirke være
akseptabelt?
EU har ikke nødvendigvis sammenfallende interesser med Norden i fht skogbruk
Usikkerhet rundt bærekraft uheldig i fht videre satsing på biomasse
14
Vil norsk skog være konkurransedyktig?- Bortfall av treforedling – hva skjer med
tilliggende industri? Stopper uttaket opp?
- Global handelsvare – import et alternativ for energisektoren
- Høye lønnskostnader
- Utfordrende terreng, dårligere veier, strengere krav
- Har det siste året fått mer like betingelser som svenskene (vogntoglengder og vekt)
- Mange små skogeiere, ikke avhengig av inntekten – vil de avvente?
- Må bli konkurransedyktig med alternativene (f eks varmepumper) i fht videre utnyttelse i varmeproduksjon Kilde: Viken Skog
15
Bioenergi i fremtidens energisystem Bruken av ved i husholdningene vil sannsynligvis reduseres- Varmepumpe vil sannsynligvis være mer attraktivt- Mer energieffektive bygninger
Fortsatt omfattende bruk i fjernvarme, både til grunnlast og spisslast- Viktig å utvikle produkter som kan fungere som spisslast (biooljer,
pellets, ++)- MEN: Bildet kan endres ved vedvarende lave el-priser,
varmepumper/el-kjeler som alternativ
Omfattende bruk i transportsektoren, spesielt der det ikke er alternativer- Avhengig av miljøeffektive produkter (2. gen)- Utfordres av el-biler for de lette kjøretøyene
www.statkraft.no
TAKK